Min første fotografering


Jeg husker da jeg ble spurt om jeg kunne fotografere et bryllup for første gang. Før det hadde jeg bare møtt opp i familieselskaper og andre sammenkomster med kameraet hengende rundt halsen. Det eneste jeg hadde i tankene den gang, var at bildene skulle printes ut og settes i album, akkurat som i gamle dager. Jeg tok bilder av absolutt alt! Kaker, folk som spiste, detaljer av klær, hunder, stearinlys som svaiet i vinden og halvfulle vinglass som stod på middagsbordet. Ingen bilder hadde noen betydning, annet enn å forevige øyeblikket. Så raskt middagsselskapet var over, bar det rett hjem for å overføre bildene og redigere dem i Lightroom. Jeg skjønte egentlig ikke så mye av programmet på den tiden, men etterhvert ble bildene bedre og bedre. Jeg kalte det en hobby da jeg gikk på videregående, og da jeg fant en fotoutdanning var jeg ikke i tvil. Det var akkurat dette jeg ønsket å holde på med!

Bilder fra bryllupet til madeleine & aleksander 2014


Jeg var ikke fotograf i bryllupet til Madeleine og Aleksander. På den tiden var jeg fremdeles hun som alltid møtte opp med kameraet hengende rundt halsen, i håp om å forevige minnene. Sette dem i album, se på dem, legge albumet tilbake i hylla. Likevel tok jeg bilder hele dagen, og fulgte nærmest alle fotografens bevegelser. Jeg ville også! Jeg ville være like stille og usynlig. Men, jeg hadde en fordel - som jeg ikke forstod før flere år senere. Jeg kjente alle gjestene, det er jo tross alt familien min. Så jeg turte å gå helt opp i ansiktene på folk, bare for å ta et morsomt bilde. Det er noe jeg ikke turte den gangen jeg faktisk fikk mitt første oppdrag!

Mitt første oppdrag


Høsten 2014 begynte jeg på fotoutdanningen, og det tok ikke lang tid før jeg fikk spørsmål om et fotooppdrag. Jeg husker jeg kviet meg til å si ja, men tenkte at en gang måtte bli den første. Det var et bryllup med heldagsfotografering. Ingen mild start, med andre ord. I forkant av bryllupet hadde jeg god kontakt med brudeparet, hvor vi avtalte hvor lenge jeg skulle være der og fikk mye informasjon. Det trengte jeg! Jeg møtte opp på bryllupsdagen, og gjorde det samme som i det forrige bryllupet. Listet meg rundt i lokalet, og gjorde alt jeg kunne for å være usynlig. Kanskje litt for usynlig, når jeg ser tilbake på bildene i dag. Men, det er sånn man lærer!

Bilder fra mitt første bryllupsoppdrag i 2014

Ting jeg har lært underveis


Hvis jeg skulle tatt for meg alle oppdragene, hadde det blitt et veldig langt innlegg. Dessuten er det mye som har forandret seg, både stilmessig og utsnittsmessig. Jeg tar ikke de samme bildene i dag, som jeg gjorde for fem eller seks år siden. Gjennom de siste årene har jeg feilet, lært og vokst enormt mye. De første oppdragene hadde jeg ingen kontrakter, ingen indikasjon på hvor mange bilder brudeparet skulle få, null kontroll på betalinger ... og det har jeg også fått svi for! Selv med fotoutdanningen i boks, har jeg lært mer på egen hånd, enn gjennom selve utdanningen. Det er visst i det virkelige livet man lærer mest, og det er jeg utrolig glad for!


Hvis jeg skal gi deg ett tips, så er det å ha solide, forståelige kontrakter med alle kunder

Oppgi pris, antall bilder, hvor bildene kan publiseres (og retningslinjer rundt dette), ta litt forskuddsbetaling (i tilfelle noen avlyser) og sist: Vær hyggelig, men konsekvent. Det er utrolig mange der ute som kun ser på dette yrket som den unge jenta jeg var, med et kamera hengende rundt halsen. Det er lite forståelse for alt arbeidet som gjøres, og mitt inntrykk er at noen bare tror at vi trykker på en knapp. Derfor er det viktig å ha en kontrakt som begge parter forstår, og signerer.

REDIGERING AV BILDER

Mitt første fotooppdrag

Dette var som sagt mitt aller første oppdrag. På denne tiden hadde jeg ikke så mye kunnskap om redigering enda, men jeg var veldig fan av kalde bilder (blåtoner).

Etter en del oppdrag

Dette bildet tok jeg for en del år siden, men som du ser - så er redigeringen, lyset og utsnitt mer på plass enn det forrige. Her var jeg fortsatt veldig i det kalde leiet, hvor blått skulle opp og frem.

I dag

Det har tatt noen år å utvikle redigeringsferdighetene mine, men dette er det uttrykket jeg liker aller best! Her føler jeg virkelig man kan se utviklingen både på fotoferdigheter, og redigering.

Før & Etter